torsdag 12. november 2009

Heilt hekta på TIUR-jakt


Endelig var dagen kommet! I dag (tirsdag) skulle jeg kose meg hele dagen lang kun med tanke på å overrumple gamle Erik!

Jeg møtte Eva på utsiden av huset deres. De bor på en så aldeles fantastisk vakker plass. Stille og rolig, med "villmarka" som hun sier rett utenfor dørstokken. Hun fulgte meg et lite stykke for å vise vei. Deretter var det bare å komme seg litt opp i høyden.






Når jeg kom opp så var det ikke fritt for at jeg ble litt beveget. Tenk at vi har det så vakkert her i Norge.
Jeg gikk opp på en liten kolle og så at Lea kikket nedover mot øst. En elg sto og slappet av, men det gikk et søkk i den da den oppdaget meg for deretter å legge på sprang bortetter lia. Det er et majestetisk syn å oppleve en virkelig stor elgokse på så kort hold.



Vel videre så jeg at Amy fikk teften av noe og gikk på fot innimellom noen store einerbusker. Og der sto hun! Jeg kommanderte Lea sitt og begynte å bevege meg mot einerne. Det var minus 5 grader denne morgenen og det er ikke fritt for at en lager litt lyd når en må forsere ei myr og der som ut av intet gikk en flott tiur på vingene. Først noen sakte tunge slag, deretter med stadig raskere vingebevegelser. Jeg var nok på en 40 - 50 meters avstand og det nyttet ikke å tenke på et skudd. Ok tenkte jeg 1-0 til Gamle Erik. Klarer jeg å utligne?


Oppe i denne skråningen var hundene som søkk borte for meg og jeg kikka på Garmin Astro`n. Fant dem bak et høydedrag og på vei dit sa Astroen beskjed på skjermen at begge hundene var i stand. Jeg smøg meg stadig nærmere og pulsen min var vel så stor at den sikkert kunne kjennes på en armlengdes avstand.

Jeg tenkte at dette er LIVET med riktig store bokstaver. Nok en gang var været, helt vindstille kombinert med frost min fiende. Ei røy satte fart og fløy sikksakk mellom steiner og einerkratt. Ingen mulighet for skudd.



Uansett dagen var ung og jeg fikk bare komme meg videre.

Dagen var absolutt en minneverdig dag og skikkelig skogsjakt må vel være det mest meningsfulle en kan foreta seg.


Takk atter en gang til Eva og Tony. Tusen tusen takk.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar